Når det gjelder det mest progressive landet i Europa for bygging av ladestasjoner, rangerer Nederland, ifølge statistikk fra 2022, først blant europeiske land med totalt 111 821 offentlige ladestasjoner landsdekkende, med et gjennomsnitt på 6353 offentlige ladestasjoner per million innbyggere. I vår nylige markedsundersøkelse i Europa er det imidlertid nettopp i dette tilsynelatende veletablerte landet at vi har hørt forbrukernes misnøye med ladeinfrastrukturen. De viktigste klagene fokuserer på lange ladetider og vanskeligheter med å få godkjenninger for private ladestasjoner, noe som gjør dem mindre praktiske å bruke.
Hvorfor er det fortsatt folk som uttrykker misnøye med hvor raskt og enkelt det er å bruke infrastrukturen i et land med så mange offentlige ladestasjoner, både totalt og per innbygger? Dette innebærer både urimelig allokering av ressurser til offentlig ladeinfrastruktur og tungvinte godkjenningsprosedyrer for installasjon av privat ladeutstyr.
Fra et makroperspektiv finnes det for tiden to vanlige modeller for bygging av ladeinfrastrukturnettverk i europeiske land: den ene er etterspørselsorientert og den andre er utnyttelsesorientert. Forskjellen mellom de to ligger i andelen hurtig- og langsom lading og den totale utnyttelsesgraden for ladeanlegg.
Mer spesifikt tar den etterspørselsorienterte byggetilnærmingen sikte på å møte etterspørselen etter grunnleggende ladeinfrastruktur under markedets overgang til nye energikilder. Hovedtiltaket er å bygge et stort antall AC-ladestasjoner med langsom drift, men kravet til den totale utnyttelsesgraden for ladepunkter er ikke høyt. Det er kun for å møte forbrukernes behov for "tilgjengelige ladestasjoner", noe som er økonomisk utfordrende for enhetene som er ansvarlige for å bygge ladestasjoner. På den annen side vektlegger utnyttelsesorientert bygging av ladestasjoner ladehastigheten til stasjonene, for eksempel ved å øke andelen DC-ladestasjoner. Det vektlegger også å forbedre den totale utnyttelsesgraden for ladeanlegg, som refererer til prosentandelen strøm som leveres innenfor en bestemt periode sammenlignet med den totale ladekapasiteten. Dette involverer variabler som faktisk ladetid, total lademengde og nominell effekt for ladestasjoner, så det kreves mer deltakelse og koordinering fra ulike sosiale enheter i planleggings- og byggeprosessen.
For tiden har ulike europeiske land valgt ulike veier for bygging av ladenettverk, og Nederland er nettopp et typisk land som bygger ladenettverk basert på etterspørsel. Ifølge data er den gjennomsnittlige ladehastigheten for ladestasjoner i Nederland mye lavere sammenlignet med Tyskland og enda lavere enn i søreuropeiske land med lavere penetrasjonsrater for ny energi. I tillegg er godkjenningsprosessen for private ladestasjoner lang. Dette forklarer misnøyen fra nederlandske forbrukere angående ladehastighet og bekvemmeligheten med private ladestasjoner som nevnt i begynnelsen av denne artikkelen.
For å nå Europas mål for dekarbonisering vil hele det europeiske markedet fortsette å være en vekstperiode for nye energiprodukter i de kommende årene, både på tilbuds- og etterspørselssiden. Med økningen i ny energipenetrasjonsrate, må utformingen av ny energiinfrastruktur være mer fornuftig og vitenskapelig. Den bør ikke lenger oppta allerede smale kollektivtransportveier i sentrale byområder, men øke andelen ladestasjoner på steder som offentlige parkeringsplasser, garasjer og i nærheten av bedriftsbygninger basert på faktiske ladebehov, for å forbedre utnyttelsesgraden av ladeanlegg. I tillegg bør byplanlegging finne en balanse mellom utformingen av private og offentlige ladestasjoner. Spesielt når det gjelder godkjenningsprosessen for private ladestasjoner, bør det være mer effektivt og praktisk å møte den økende etterspørselen etter hjemmelading fra forbrukere.
Publisert: 01. des. 2023
